DATO: 01.07.2010 / KLOKKESLETT: 01:17

1 kommentar(er)

Jeg elsker at telefonen ringer, elsker å høre vibrasjonen på bordet, elsker det spesielt når jeg får viktige samtaler. Sann som idag.
Jeg har vært på intervju om USA turen, eller intervju og intervju, bare noen få spørsmål angående meg selv og litt informasjon om generelle ting. Men jeg var nervøs. Hendene mine var våte og jeg kaldsvettet i pannen. Men det gikk greit da, hun jeg snakket med virket utrolig hyggelig.

Alt som skjer, virker plutselig så nærme, men likevel så langt borte.






DATO: 25.06.2010 / KLOKKESLETT: 13:51

1 kommentar(er)

Øynene stirret inn i dataskjermen, hendene gled over tastaturet. Berørte touchpad musen bare såvidt, og musepekeren på skjermen beveget seg noen millimeter. De nærmet seg den eneste uopnede e-posten min.

I det sisste, les : de sisste månedene, har jeg blitt flink å lese e-post. Klikker meg inn på hotmail.com minst en gang om dagen, markerer, sletter, leser, tømmer søppelpost også videre. Men nå, akkurat den e-posten, den var så utrolig vanskelig å opne. Mens jeg satt der, peip mobiltelefonen min, jeg hadde fått et brev også, hjertet mitt hoppet litt, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg trykte.

En følelse blandet av frykt, glede og skuffelse sank innover brystet mitt, det gikk helt til hodet på meg. Redselen jeg skrev om sist er ingenting i forhold til den jeg sitter med nå, jeg kjenner tårene presse, tør jeg dette her ?

Det var en mail fra selskapet jeg forhåpentligvis skal reise med, de hadde mottat søknaden min, og de skal ta kontakt med meg og mine foreldre. Vi skal planlegge intervju, altså, datoen for intervjuet.
Brevett var foresten bare en katalog. Jeg ble veldig skuffet.





DATO: 24.06.2010 / KLOKKESLETT: 00:36

0 kommentar(er)

Eg er på Eiksund. Eiksund er for dykk som ikkje veit det, ei bygd ,med eit innbyggjartal på ca. 100 levande sjelar. Det er vertfall det, den infødte venen min, Nansy Garnes, fortel meg.
Eg har feira St.Hans/Jonsok her ute, med vener og deira familie. Var eigentleg ganske kos.

No, skal eg og Nansy sjå Max Manus (for tusenedeogførste gang), seie alle replikkane saman med dei, og ellers spele sims. Vi har det altså veldig bra.


Jada, bloggen min skal bli ein sånn der ; kva har eg gjort blogg. For det er faktisk dagboka mi. Nesten



DATO: 22.06.2010 / KLOKKESLETT: 10:12

4 kommentar(er)

Greit, jeg er dårlig på å gjør ting på kommando, jeg klarte et lørdagsinlegg, men hey, nå skal jeg gjøre alt bra igjen (forhåpentligvis) ved å fortelle/skrive noe gøy.

Igår gjorde jeg noe jeg innerst inne ikke var sikker på om jeg noen gang kom til å tørre. Jeg er en person som utsetter ting.
Jeg har sendt inn det som så fint blir kalt ''interesseskjema'', for dere som ikke vet hva det er, så har jeg søkt om intervju. Noen som fortsatt ikke er helt med ? Greit, det skjønner jeg godt. Jeg har (på en måte) søkt om dra til USA.

Og nå har frykten tatt meg, og jeg vet ikke helt om jeg skal gråte eller flire, smile eller hva. Tusen tanker går gjennom hodet mitt, og jeg klarer virkelig ikke å samle de. Om ett år fra nå av, så sitter jeg sikkert på akkurat samme sted som nå, senga mi, og skal begynne å pakke om bare noen uker.

Jeg klarer ikke skjule det lenger, jeg er redd, livredd. Fikk en oppmuntrende kommentar fra en veldig god venn her en dag som sa at hun virkelig trodde jeg kom til å klare dette, sånt hjelper. Mamma og de har begynt å gi opp kampen, de skjønner sikkert at de kommer til å tape uansett. Stemoren min er superglad for at jeg vil dette, og støtter meg 100%, hun vet hvor bra jeg kommer til å få det. Og til en viss grad, vet jeg det også.

Men jeg kommer til å ha det bra uten foreldre, uten venner, uten alt det kjente her hjemme, jada, jeg kommer til å få nye venner, jeg er ganske sosial så jeg tror ikke det blir noe problem, men savnet av alt hjemme kommer til å være der, og tilslutt må jeg hjem også, forlate alt det nye jeg har opplevd, nye venner, ny familie, det nye kjendte.

Det er barndomsdrømmen min, og jeg skal overvinne frykten min. Noen sa en gang at ; ''den største gleden er å vinne over seg selv'', jeg skal klare dette, jeg skal være sterkere enn meg selv.


(Fra nå av blir vertfall USA innleggene på bokmål)



DATO: 22.06.2010 / KLOKKESLETT: 09:48

0 kommentar(er)

Tidleg, huff, ja. Og lenge sidan, ja!
Neida, eg skal ikkje berre snakke tullprat. Eg skal faktisk informere litt om at eg har tenkt å byrje å blogge ofte.
Og jada, jada. Eg seier det heile tida, men no er det ferie, ingenting å gjere, så då treng eg noko å gjere ? Vertfall frm til eg stikk ein tur på ferie.
I det sisste har eg vel eigentleg ikkje gjort så mykje, eller jo... Eg har jo fått mitt første vitnemål, blitt ferdig med ungdomskulen og tilbringt mykje tid med fantastiske sjeler eg kan kalle vener.

Frå avslutningstur til Flø med klassa.
Kjem med eit bileteinlegg iløpet av veka, kanskje påtide med eit nytt design og ?













DATO: 07.06.2010 / KLOKKESLETT: 16:07

0 kommentar(er)

Eksameneksameneksameneksameneksameneksamen. Yes snart min tur og, eller det vil seie, eg får vite kva eg kjem opp i imorgon. Helst vil eg det skal være norsk/historie, men med min flaks blir det vel matte eller naturfag.
Eg veit at eg ikkje har blogga på ei god stund, men hey, mitt liv min avgjersle.







Kos dykk.
birthe







hits