DATO: 14.11.2010 / KLOKKESLETT: 14:00

8 kommentar(er)


Skal jeg virkelig forlate dere ?




DATO: 04.08.2010 / KLOKKESLETT: 23:32

12 kommentar(er)

Ok.
I juli en gang, kom jeg frem til en plan sammen med ssteren min om hvordan jeg skulle klare spare opp 55 000 til juni elns. (Kostnader for programavgiftene).
Den gikk ut p noe snt som det her ; Opne en konto og sette ALT av stipend innp den kontoen pluss 50% av mnedslnn.
Med stipendet jeg hpet p f(21000) og borteboerstipendet jeg kommer til f (ca. 40 000), betydde det at alt ble tjent inn bare p stipend, og all lnn kunne jeg bruke til lommepenger.

Igr gikk jeg og pappaen min i banken og opnet en ny konto, igr fikk jeg ogs svar p sknaden min om stipend.

JOBB HERE I COME! For si det snn ; I've got a long way to go.

Men jobb har jeg, vertfall en, og imorgen skal dagen g til CV-skriving og jobbsking. Dessuten begynner jeg og vaske hos broren min snart, og da kommer det jo litt der og.

Men, heldigvis bor jeg hjemme, og har ingen utgifter der, og nr alt jeg tjener m innp en sparekonto, kan det hende ejg fr litt med mamma.






DATO: 07.07.2010 / KLOKKESLETT: 21:39

2 kommentar(er)

..you bleed just to feel you're alive

Jeg er s glad. Klarer ikke sitte stille, beveger megoveralt, hopper i senga og bare vaser rundt om kring.

Ista skulle jeg finne noen nr. for mamman min da jeg gikk inn p hotmail samtidig. 6 Nye E-Poster stod der. Yeah, reklame og Facebook FTW tenkte jeg.
Trykte p inbox; OG WHOA!
''Akseptmail fra Explorius'' het den. Trene kom, hendene mine skalv.

Ahh, jeg aner ikke hva jeg fler n, men en stor klump i magen, blandet med et stort smil oppsummerer det nok.
Ida sa at hun allerede har begynt og savne meg, og etter litt tenking savner jeg henne ogs, selvom jeg s henne sist p sndag, og jeg skal vre sammen med henne om ca 10 minutter, men jeg savner alle sammen.
Jeg drar faktisk om ikke s veldig lenge, jeg skal dra.





DATO: 05.07.2010 / KLOKKESLETT: 14:54

3 kommentar(er)

Tenkte bare komme med et lite innlegg om hvordan intervjuet gikk siden s mange(les 1) spurte hvordan det var og snn.
Vel, det hele begynte sist sndag da jeg snakket med en av de som jobber for Explorius, vi avtalte tid og sted(telefonintervju) og hun gav meg kort noen f opplysninger om bla. en sknad jeg skulle sende inn.

S kom onsdagen, kl. ble 18.30 og telefonen ringte igjen. Here it goes tenkte jeg.
Mamma og jeg satte oss ved middagsbordet og telefonen p hytaler. Frst av alt var det bare en del praktisk informasjon om bla. priser, familien og softlanding camp, i tilegg kunne vi stille spm underveis.

Etter ca 15 minutter med informasjon, var det bare meg og henne ; selve intervju delen var igang. Halvparten var p norsk, resten var p engelsk. Sprsmlene var egentlig ganske greie, veldig mye snn ; hvorfor vil du til USA, hvorfor akkurat USA, hvordan er du som person og snn. Flte det gikk veldig bra, faktisk.
Og n sitter jeg bare venter p f vite om jeg er godkjendt eller ikke. Det fles som laaaang tid!

Bilde kommer senere



DATO: 01.07.2010 / KLOKKESLETT: 01:17

1 kommentar(er)

Jeg elsker at telefonen ringer, elsker hre vibrasjonen p bordet, elsker det spesielt nr jeg fr viktige samtaler. Sann som idag.
Jeg har vrt p intervju om USA turen, eller intervju og intervju, bare noen f sprsml angende meg selv og litt informasjon om generelle ting. Men jeg var nervs. Hendene mine var vte og jeg kaldsvettet i pannen. Men det gikk greit da, hun jeg snakket med virket utrolig hyggelig.

Alt som skjer, virker plutselig s nrme, men likevel s langt borte.






DATO: 25.06.2010 / KLOKKESLETT: 13:51

1 kommentar(er)

ynene stirret inn i dataskjermen, hendene gled over tastaturet. Berrte touchpad musen bare svidt, og musepekeren p skjermen beveget seg noen millimeter. De nrmet seg den eneste uopnede e-posten min.

I det sisste, les : de sisste mnedene, har jeg blitt flink lese e-post. Klikker meg inn p hotmail.com minst en gang om dagen, markerer, sletter, leser, tmmer sppelpost ogs videre. Men n, akkurat den e-posten, den var s utrolig vanskelig opne. Mens jeg satt der, peip mobiltelefonen min, jeg hadde ftt et brev ogs, hjertet mitt hoppet litt, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg trykte.

En flelse blandet av frykt, glede og skuffelse sank innover brystet mitt, det gikk helt til hodet p meg. Redselen jeg skrev om sist er ingenting i forhold til den jeg sitter med n, jeg kjenner trene presse, tr jeg dette her ?

Det var en mail fra selskapet jeg forhpentligvis skal reise med, de hadde mottat sknaden min, og de skal ta kontakt med meg og mine foreldre. Vi skal planlegge intervju, alts, datoen for intervjuet.
Brevett var foresten bare en katalog. Jeg ble veldig skuffet.





DATO: 22.06.2010 / KLOKKESLETT: 10:12

4 kommentar(er)

Greit, jeg er drlig p gjr ting p kommando, jeg klarte et lrdagsinlegg, men hey, n skal jeg gjre alt bra igjen (forhpentligvis) ved fortelle/skrive noe gy.

Igr gjorde jeg noe jeg innerst inne ikke var sikker p om jeg noen gang kom til trre. Jeg er en person som utsetter ting.
Jeg har sendt inn det som s fint blir kalt ''interesseskjema'', for dere som ikke vet hva det er, s har jeg skt om intervju. Noen som fortsatt ikke er helt med ? Greit, det skjnner jeg godt. Jeg har (p en mte) skt om dra til USA.

Og n har frykten tatt meg, og jeg vet ikke helt om jeg skal grte eller flire, smile eller hva. Tusen tanker gr gjennom hodet mitt, og jeg klarer virkelig ikke samle de. Om ett r fra n av, s sitter jeg sikkert p akkurat samme sted som n, senga mi, og skal begynne pakke om bare noen uker.

Jeg klarer ikke skjule det lenger, jeg er redd, livredd. Fikk en oppmuntrende kommentar fra en veldig god venn her en dag som sa at hun virkelig trodde jeg kom til klare dette, snt hjelper. Mamma og de har begynt gi opp kampen, de skjnner sikkert at de kommer til tape uansett. Stemoren min er superglad for at jeg vil dette, og sttter meg 100%, hun vet hvor bra jeg kommer til f det. Og til en viss grad, vet jeg det ogs.

Men jeg kommer til ha det bra uten foreldre, uten venner, uten alt det kjente her hjemme, jada, jeg kommer til f nye venner, jeg er ganske sosial s jeg tror ikke det blir noe problem, men savnet av alt hjemme kommer til vre der, og tilslutt m jeg hjem ogs, forlate alt det nye jeg har opplevd, nye venner, ny familie, det nye kjendte.

Det er barndomsdrmmen min, og jeg skal overvinne frykten min. Noen sa en gang at ; ''den strste gleden er vinne over seg selv'', jeg skal klare dette, jeg skal vre sterkere enn meg selv.


(Fra n av blir vertfall USA innleggene p bokml)



DATO: 03.04.2010 / KLOKKESLETT: 22:41

2 kommentar(er)

Ok, som frste gang, skal eg skrive opp to punkt, for og imot USA turen min.
Sidan eg kjem til vre 17 r om eg reiser, er eg ganske ung, og eg er usikker p om eg tr, sjlvom det er draumen min.
Difor ''brukar'' eg bloggen til finne ut om det er noko eg virkeleg vil bruke eit r p.

MOT : Eg kan ta opp det mest materalistiske(?) ''mot-punktet'' frst, prisen.
54.950 NOK kostar det for eit r i USA, kanskje ganske dyrt, men eg kan f ein del stipend, og f sttta litt av lnekassen.
Dessutan, om dette er noko av det eg har mest lyst til, er det s dyrt alikevell ?

FOR : Engelsk kunnskapar.
Det seier seg vel kanskje sjlv, at etter eit r i eit engelsk sprkleg land, der eg nesten ikkje hyrer noko anna sprk, at eg byrjar og snakke pretty good engelsk sjlv. Og sidan engelsk er eit verdssprk, er ikkje dette gale, not at all.

S i frste runde, vinn for-argumentet mitt. Engelsk kunnskapar kan ikkje kjpast fr pengar! eller... ?


Kva meinar du er positivt/negativt med ei slik reise ?

Kos dykk!
birthe







hits